Introduksjon til Liv laga

Liv laga er en nasjonal brukerorganisasjon av og for foreldre og vordende foreldre i hele Norge. Alle som støtter arbeidet vårt kan bli medlemmer.

Liv laga arbeider for at alle som føder barn i Norge skal:

  • få den omsorg de trenger
  • bli møtt med respekt for sine valg og ønsker
  • være og føle seg trygge gjennom svangerskap, fødsel og barseltid

Fortsett å lese Introduksjon til Liv laga

Retningslinje for hjemmefødsel

Har du tenkt på at det beste stedet å føde kan være hjemme? Før jul i 2011 deltok vi på høringen: «Utkast til retningslinje for hjemmefødsel».

Retningslinjer for hjemmefødsel er hyggelig lesning. Arbeidet synes svært grundig gjennomført. Gode retningslinjer kan bidra til å bedre kvinnens informasjonsgrunnlag i forbindelse med valg av fødested, styrke hjemmefødselens posisjon og anseelse, og sikre god kvalitet på hjemmefødslene.

Vi mener imidlertid at organisering og struktur er svært viktig for framtidige hjemmefødsler i Norge og mener at dette burde vært en del av oppdraget.

Les hele vårt høringssvar (pdf). Det er på fem sider.

Vil du ha mer informasjon om hjemmefødsel? Besøk Fødsel i Fokus. FiF-logo

Brukermedvirkning?

På styremøtet i Helse Midt-Norge 4. januar 2012 ble det vedtatt å legge ned fødeavdelingen på Orkdal. Styret mente at St. Olav hadde hatt en god prosess da helseforetaket utredet nedleggingen, og framstilte brukermedvirkningen som veldig god.

Dette ble påstått selv om vi i romjula informerte styret om at Liv laga ikke hadde blitt invitert til å uttale oss, og at vi 3. januar sendte et åpent brev til styret der vi utdypa dette og hva vi mente om nedleggingen.

Hvordan kan styret påstå at dette var bra brukermedvirkning? De gjorde det ikke mot bedre vitende! I harnisk skrev Ingeborg Altern Vedal følgende leserinnlegg, som sto på trykk i Adressa 6. januar.

Helsetoppene sier mange fine ord om hvor viktig det er med brukermedvirkning. Dette er bare er spill for galleriet, i hvert fall i Trondheim.

Helse Midt-Norge vedtok i dag å legge ned fødeavdelingen på Orkdal. I møtet skrøt styret av hvor god og grundig prosess St. Olav hadde hatt i forkant av vedtaket. De hadde visstnok vært så utrolig flinke til å involvere brukerne.

Hvilke brukere? Når da?

Liv laga representerer brukerne av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Vi har ikke blitt spurt. Når vi likevel har sendt inn våre innspill har vi ikke blitt hørt. Og dette mener styret i Helse Midt-Norge er verdt å skryte av? Er det dette som kalles topp brukermedvirkning lurer vi på hva som er hensikten med å ha såkalt brukermedvirkning.

Hvorfor ikke være ærlige og bare si det rett ut: Vi vil ikke ha noe med dere å gjøre. Brukerne og pasientene er ikke viktige for oss på St. Olav og i Helse Midt-Norge.

Å legge ned Orkdal går på tvers av nasjonalt vedtatt politikk og nasjonale anbefalinger. Å presse enda flere fødende inn på Øya kan føre til farlige situasjoner for mor og barn. Øya har allerede kapasitetsproblemer, sjøl om ledelsen hardnakka nekter for det.

Men disse aspektene er visst uviktig for makta i helseforetakene. Slikt er det jo bare de ansatte på gølvet, brukerne og kommunene som bryr seg om. Dem er det ikke verdt å lytte til.

Ingeborg Altern Vedal

Liv laga – organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Åpent brev til styret i Helse Midt-Norge

Til styret i Helse Midt-Norge

Onsdag 4. januar skal dere avgjøre Orkdal fødeavdelings skjebne. Administrerende direktør ber dere legge den ned. Vi ber dere undersøke saken nærmere før dere konkluderer. Vi forklarer i dette brevet hvorfor.

Vi er sterkt kritiske til både prosessen, argumentene for nedleggelse og konklusjonen:

  • Vi som er brukere av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen har ikke blitt hørt.
  • Argumentasjonen i saksframlegget støtter kun nedleggelse.
  • St. Olav har allerede kapasitetsproblemer.
  •  Fødselsprognosene stemmer ikke.
  • Framstillingen av trygghet stemmer ikke.
  • Nedleggelser er ikke i tråd med Samhandlingsreformen og differensiert fødselsomsorg.
  • Følgetjenesten er ikke på plass og vil neppe bli tilfredsstillende.
  • Ulempene ved sammenslåing er neglisjert.

Brevet ble sendt per e-post tirsdag 3. januar til styremedlemmer i Helse Midt-Norge. Brevet kan leses på nett eller lastes ned som pdf. .

Kritikk av prosessen

Ingen brukermedvirkning om føden

I saksframlegget dere har fått (Sak 01/12 Endring av fødetilbudet ved St. Olavs Hospital HF ) står det to steder at brukerne skal bli / har blitt hørt:

Regionale planen for svangerskaps-, fødsels og barselomsorg 2011-2014 fødselsomsorg er svart opp i brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 28.06.11. Den regionale planen har til hensikt å definere kvalitetskrav til innhold i tjenestene. Planen skal gi et grunnlag for hvilke fødetilbud som skal finnes i regionen, og hvor de skal ligge. Det forutsettes at videre arbeid skjer i bred prosess med representanter for brukere, ansatte og berørte kommuner.

Helse- og omsorgsdepartementet forutsetter i brev av 28.06.11 at prosesser før endringer i fødetilbudet skal involvere brukere, kommuner og fagmiljø. St. Olavs hospital har i forarbeidet til styresaken hatt en bred prosess som involverer kommuner, brukerorganisasjoner og fagmiljø. Saksgrunnlaget har vært på høring i kommunene.

Dette står i sterk kontrast til vår opplevelse: Vi som representerer brukerne av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg har ikke blitt tatt med i denne prosessen. Det var tilfeldig at vi fikk vite om saken. Så vidt vi kjenner til har heller ikke andre relevante brukerorganisasjoner blitt kontaktet angående nedleggelsen av fødeavdelingen. Vi ber dere derfor ikke fatte vedtak før dere har undersøkt troverdigheten i dette siste avsnittet. Hvilke brukerorganisasjoner har St. Olav involvert i dette arbeidet?

Hvis det kun er brukerutvalget som har fått mulighet til å uttale seg, kan ikke dette kalles en bred prosess med brukerorganisasjoner, det er i beste fall en smal prosess. Brukerutvalget ved St. Olav har uttalt seg, men vi vil påpeke at vår brukergruppe ikke er representert i brukerutvalget. Vi er derfor redde for at gravide, fødende og barselfamiliers situasjon og syn ikke kommer godt nok fram i brukerutvalget, fordi medlemmene der sjelden har inngående kunnskap til svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Denne problematikken har vi tatt opp med helseforetakene flere ganger etter at Liv laga ble stiftet.

Forutinntatt risikovurdering

Vi ser dessverre flere steder at der hvor små fødeavdelinger og fødestuer er eid av helseforetak med kvinneklinikk, må de små kjempe med nebb og klør for å overleve. Sterke krefter ved eiersykehuset ønsker å legge ned de små. Argumentasjonen er dels økonomisk, dels faglig. En del av den faglige argumentasjonen bygger slik vi ser det dessverre ikke på forskning og objektivitet, men på faglige kjepphester, forutinntatthet og ideologi. Det er dessverre toneangivende leger i Norge som arbeider ut i fra en forestilling om at «smått er automatisk farlig og stort er automatisk god kvalitet». Denne forestillingen kjenner ikke vi oss igjen i. Tvert imot får vi mange flere henvendelser fra brukere som opplever kritikkverdige forhold ved de store, enn ved de små avdelingene.

I utredningsgruppen var et overveiende flertall ansatte ved Øya, og Den norske jordmorforening og brukerne var ikke representert. Hvis flere fra Orkdal sjukehus, samt DNJ og brukere hadde vært med i utredningsgruppen ville sannsynligvis rapporten gitt et bredere bilde.

I følge jordmødre ved Orkdal ble risiko- og sårbarhetsanalysen der foretatt av to leger ansatt ved Øya. Begge legene har i mange år ønsket å legge ned Orkdal. Vi er derfor i tvil om disse legene har klart å foreta objektive analyser, analyser som ikke er farget av deres ønske om nedleggelse. I sakspapirene er det angitt hvem som foretok analysen på St. Olav , men ikke på Orkdal. 

Tendensiøs framstilling

I saksframlegget er ser det ut som om viktig informasjon er utlatt eller framstilt skjevt. Trygghetsaspektet er i liten grad drøftet, det henvises kun til at sikkerheten er høyere ved Øya enn Orkdal, Vi minner om at nasjonale anbefalinger går inn for differensiert omsorg, herunder små fødeavdelinger.

Det er også kun nevnt at saken har vært på høring i kommunene, men deres syn er ikke beskrevet i saksfremlegget utover en setning om følgetjeneste. I vedlegget, som inneholder sakspapirene fra behandlingen hos St. Olav, er det gjengitt noe fra høringen.  En oppsummering av høringsinstansene og fullstendige høringssvar er gjengitt i helhet på St. Olavs nettsider. I tabellen under gir vi en kort oppsummering,  slik at dere som beslutningstakere vet hva kommunene som bruker Orkdal sjukehus mener.

 

Kommune­

Støtter nedleggelse av Orkdal fødeavdeling

Støtter ikke nedleggelse

Agdenes

 

x

Orkdal

 

x

Fosen: Bjugn, Leksvik, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord

 

X

Aure

Støtter, men forutsetter bedre følgetjeneste

 

SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen)). Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Skaun, Meldal, Rennebu, Rindal, Surnadal og Halsa.

 

X

Hemne

Støtter, men forutsetter gode følgetjeneste m.m.

 

Meldal

 

x

Oppdal

X

 

Skaun

X

 

Snillfjord

 

x

Surnadal

 

x

Melhus

X

 

Midtre Gauldal

X

 

Rennebu

 

x

Kritikk av argumenter og konklusjon

Kapasiteten ved St. Olav

I utredningen beskrives dagens drift ved Orkdal, men ikke ved Øya. Dette finner vi høyst merkelig. En viktig del av beslutningsgrunnlaget må jo være å vise hvorvidt Øya har kapasitet til å ta imot Orkdal-fødslene. Konklusjonen i rapporten er klar: «Risiko og sårbarhetsanalysen som har vurdert kapasiteten ved fødeavdelingen i Trondheim har konkludert med at det er kapasitet nok ved St. Olavs Hospital i Trondheim til å motta fødende fra Orkdal Sjukehus.» Vi er kritiske til denne konklusjonen. Både på grunnlag av de faktiske tall, av tilbakemeldinger fra brukere og ansatte mener vi det skal mye til å sannsynliggjøre at en flytting vil foregå problemfritt.

Vi viser til uttalelse fra tillitsvalgte i DNJ på side 92 i utredningen.

Det er to fødeavdelinger på Øya, begge dimensjonert for i underkant av 1.500 fødsler årlig. I helgene er den ene avdelingen stengt. Vi frykter at ikke alle de 3.818 barna som ble født der i 2010, og mødrene deres, ble godt ivaretatt. Det ble født omtrent tusen flere barn enn føden er dimensjonert for – om begge avdelingene hadde vært i normal drift. Det skal godt gjøres at  dette var mulig uten at det gikk utover kvaliteten på omsorgen.

Det finnes per i dag ingen nasjonal norm for hvor mange senger og ansatte en fødeinstitusjon bør ha per et visst antall årlige fødsler. Imidlertid sier de nye kvalitetskravene noe om innholdet på omsorgen, slik som at kvinne i aktiv fødsel ikke skal være overlatt til seg selv, men alltid ha jordmor hos seg. Vi går ut fra at da nye St. Olav ble bygget gjorde helseforetaket en beregning på hvor mange ansatte og føderom sykehuset trengte for et gitt antall fødende. Vi antar at denne beregningen bygde på noen definerte kriterier. Vi går ut fra at disse kriteriene ikke har endret seg.

Fordi Øya er kvinneklinikk og derfor skal ta imot bl.a. høyrisikogravide fra hele regionen vil en andel av Øyas fødekvinner og deres barn ta opp langt større ressurser enn «vanlig» fødende – både målt i antall liggedøgn, behandling og påkrevd ekspertise. F.eks. må noen kvinner legges inn lenge før termin, noen kvinner får kompliserte fødsler og noen kvinner og barn må ligge ekstra lenge på sykehuset i barseltiden. Med andre ord: en kvinneklinikk trenger flere senger og personell per eks. tusen fødende, enn en fødeavdeling.

Fødsler fordeles ikke jevnt utover året og døgnet, man kan ikke dele antall årlige fødsler på antall dager i året og beregne kapasiteten ut fra gjennomsnittet. Kapasiteten må beregnes ut fra fødsels­toppene. Hvis foretaket krever fullt belegg (at alle senger er i bruk) på de rolige dagene, vil det nødvendigvis bety at kvinner enten må føde andre steder enn i føde­rom, at fødsler blir framskyndet pga kø, eller at kvinner i fødsel blir avvist på de travlere dagene.

Siden 2002 har høysesongen for fødsler flyttet seg fra tidlig vår til sommer. At ekstra mange føder mens det er ferieavvikling skaper store utfordringer. Det skal være trygt å føde på norske sykehus hele året, hele døgnet. Å legge ned Orkdal (t.o.m. rett før sommerferien) vil ikke bidra til å nå dette målet, vi frykter at det heller er det motsatte som skjer.

Orkdal avlaster i dag St. Olav når det er kapasitetsproblemer der. Legges Orkdal ned mister St. Olav den sikkerhetsventilen. I spesielle situasjoner, f.eks. ved strømbrudd, datanettbrudd, brann osv. er det spesielt viktig å ha en slik sikkerhetsventil.

Framskrivinger

På side 16 i vedlegget (sakspapirene fra St. Olav) vises det til framskrivinger fra SSB. Vi vil gjøre dere oppmerksomme på at tallene der gir et feil bilde av framtidig behov for fødeplasser i Sør-Trøndelag.

SSB operer alltid med ni ulike framtidsscenarioer der ulike kombinasjoner av lav, middels og høy nasjonal vekst, og lav og høy henholdsvis fruktbarhet, levealder og innvandring.  I grafen under har vi tatt med alle ni alternativene, der tallene er angitt for alternativ 3: Høy nasjonal vekst kombinert med høy fruktbarhet, levealder og innvandring.

I rapporten står det at forventet fødselstall i 2025 er ca 4.800.

Her er den fullstendige tabellen. Det høyeste anslaget er syv hundre over St. Olavs anslag.:

 

Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH)

5 527

Høy fruktbarhet (Alternativ HMMM)

5 228

Høy innvandring (Alternativ MMMH)

5 149

Høy levealder (Alternativ MHMM)

4 877

Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)

4 874

Lav levealder (Alternativ MLMM)

4 869

Lav innvandring (Alternativ MMML)

4 616

Lav fruktbarhet (Alternativ LMMM)

4 353

Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML)

4 120

Vi vil også minne om at Trondheim er en by i vekst.  Trondheim er også en by med mange unge innbyggere. 49,9% av kvinnene bostedsregistrert i Trondheim er i fruktbar alder. I tillegg har Trondheim nesten 20.000 studenter som ikke er bostedsregistrerte her, la oss si at ca. halvparten av dem som studerer er kvinner. Nær sagt alle disse studentkvinnene er i fruktbar alder og trenger et sted å føde hvis de blir gravide under studiene.

Faglig kvalitet og trygghet

I rapporten, side 14, står følgende:

Fødetilbudet ved Orkdal Sjukehus er faglig forsvarlig. De ansatte ved fødeavdelingen har god kompetanse. Når det anbefales å flytte fødetilbudet fra Orkdal til St.Olavs Hospital i Trondheim er det allikevel først og fremst av faglige årsaker. Risiko og sårbarhetsanalyser i rapporten viser at en flytting av fødested ikke vil medføre alvorlig risiko. Kvalitet og sikkerhetsanalyser viser at en flytting medfører økt sikkerhet og bedre kvalitet for mor og barn ved uventede komplikasjoner og alvorlige hendelser. Selv om seleksjonskriteriene for fødsel i Orkdal følges helt ut vil det på ett eller annet tidspunkt oppstå livstruende komplikasjoner for mor eller barn.

Vi reagerer sterkt på denne argumentasjonen.

For det første, en slik verstefallstenkning – «Selv om seleksjonskriteriene for fødsel i Orkdal følges helt ut vil det på ett eller annet tidspunkt oppstå livstruende komplikasjoner for mor eller barn» – slår beina under store deler av norsk fødselsomsorg. Det er politisk vedtatt og til dels stor faglig enighet om at Norge skal ha en differensiert fødselsomsorg med tre nivåer: kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue (+ hjemmefødsel). Korrekt seleksjon skal sikre at kvinner får forsvarlig omsorg på sitt nivå. Hvis vi skal følge forfatterne av denne utredningen bør alle fødeavdelinger og fødestuer i Norge legges ned.

Vi mener at det er viktig at Helse Midt basere sin fødselspolitikk på Stortingsvedtak og krav/retningslinjer utformet av Helsedirektoratet i samarbeid med bl.a. alle regionale helseforetak. Dette er i tråd med Helse Midt-Norges vedtak om at foretaket skal tilby en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i tråd med nasjonale anbefalinger.

For det andre tar analysene i liten grad hensyn til at tid til brukeren/pasienten er en viktig faktor. Det står kun anført at det er en risiko for at det ikke er «samsvar mellom oppgaver og ressurser ved Fødeavdeling.» Det er ikke utdypet hvilke konsekvenser dette kan få for brukerne, Satt på spissen: Det hjelper ikke å være på et sykehus med avansert beredskap, hvis ingen oppdager at du trenger denne beredskapen, fordi de er så travelt opptatt med for mange andre pasienter.

For det tredje sender et slikt utsagn et svært dårlig signal til kolleger, primærbrukere og befolkning ellers. Indirekte sier forfatterne at fødende ikke kan stole på de vurderingene og den seleksjonen svangerskapsomsorgen og ansatte ved fødeavdelingen på Orkdal gjør. Vi mener dette kan virke som skremselspropaganda. Dessverre ser det ut til at flere av høringskommunene kjøper denne argumentasjonen. Det er ikke overraskende at lekfolk ikke vet at dette ikke er i tråd med nasjonale normer og vedtak. Det er ikke nødvendigvis tryggere å føde på en stor kvinneklinikk enn på en liten fødeavdeling. Forutsatt korrekt selektering er det trygt å føde på små fødeinstitusjoner – riktig seleksjon er alfa og omega. Det er ikke farlig å føde ved Orkdal, se f.eks. sykehusets gode resultater i MFR.

Når man i utredningen i tillegg viser til tallkravene i Helsetilsynets utredning nr. 1/97 Faglige krav til fødeinstitusjoner, er det ikke rart at folk tror det er/kan bli farlig å føde ved Orkdal. Disse tallkravene vedtok Stortinget i mai 2009 å fjerne. I 2010 ble disse erstattet av kvalitetskravene, se note 5. Vi synes det er rart at rapporten viser til en utdatert utredning.

Vi antar at henvisningen til 1/97 og avsnitt som det sitert over er noe av bakgrunnen for at Hemne kommune skriver i sitt høringssvar:

Antall fødsler ved Orkdal sjukehus har gått jevnt nedover de siste 7-8 åra (tabell s. 15). Før eller siden vil en anta at fødselstallet blir så lavt at en nærmer seg grensen for hva som er forsvarlig ut i fra de kriterier som settes i dag.

Orkdal er ikke farlig nær å være uforsvarlig, særlig ikke hvis vi legger dagens kriterier (kvalitetskravene) og ikke de forhenværende kriteriene (tallkravene) til grunn.

Det er også mulig å øke tilstrømningen til Orkdal. I følge utredningen ønsker St. Olav å snu pasientstrømmen fra kommunene nord for Trondheim:

Helse Midt-Norge RHF har gitt Helse Nord-Trøndelag HF i oppdrag å finne tiltak for å snu strømmen av fødende kvinner spesielt fra Værnesregionen til Levanger for å sikre kapasitet i St. Olavs hospital. Dette er ca 100 fødende pr år. Virkemidlene skal være å gjøre tilbudet til svangre attraktivt slik at pasienter / fastleger / jordmor velger Levanger framfor St. Olavs hospital når dette er faglig anbefalt.

Det samme kan gjøres uten problem ved Orkdal. Så fremt gravide i Trondheimsområdet får god nok veiledning til å ta et informert valg om ønsket fødested, tror vi at fødselstallet ved Orkdal kan stige. F.eks. vet vi at kvinner som har hatt fødeplass på Øya, men som har blitt overflyttet til Orkdal pga. kapasitetsproblemer i Trondheim, har vært så fornøyde at de i neste svangerskap har valgt Orkdal framfor Øya.

Brukerperspektivet, i form av hvor fornøyde er brukerne med fødsels- og barselomsorgen de har mottatt ved henholdsvis Øya og Orkdal, er ikke vedlagt i rapporten.

Basert på tilbakemeldinger vi får er mange brukere mer fornøyde med de små enn de største fødeavdelingene. Det handler om at jordmødrene har tid til å gi omsorg; at kvinnene og partnerne deres føler seg trygge på at de får hjelp når de trenger hjelp,;at brukerne blir behandlet med respekt; og at de får dekket basale behov som mat, hygiene, hvile og privatliv.

Brukere har tidligere, på Legkvinnekonferansen i 1999, kommet fram til at det finnes to typer trygghet:

  • Medisinsk faglig trygghet – trygghet på at nødvendig ekspertise og utstyr er tilgjengelig, og at det gis ressurser nok til en faglig forsvarlig virksomhet
  • Trygghet i situasjonen, på det mer mellommenneskelige plan. Trygghet på at man blir sett, hørt og respektert, og bekreftet på egne ressurser og fødeevne.

Gravide og fødende kvinner vektlegger de to typene trygghet ulikt. Noen føler at den første typen trygghet er viktig, er det naturlig å velge kvinneklinikk. De som synes at den andre typen trygghet er viktigst, vil sannsynligvis velge hjemmefødsel, å føde på fødestue eller på en liten avdeling.

Differensiert tilbud og samhandlingsreformen

I Samhandlingsreformen  er bl.a. to prinsipper viktige:

  • Flytte tjenester nærmere der folk bor 
  • LEON – laveste effektive omsorgsnivå

Å legge ned fødeavdeling på Orkdal og å flytte kvinner som kan føde der til høyspesialiserte kvinneklinikken på Øya virker da noe bakvendt: Kvinner må føde lenger hjemmefra med tilhørende konsekvenser for babyens evt. storesøsken og annen familie. Og de føder på et høyere nivå enn de trenger – og ønsker.

I saksframlegget henvises det til at «Regjeringen har i Soria-Moria erklæringen lagt til grunn at regjeringen vil styrke fødselsomsorgen og bygge ut differensierte fødetilbud.» Ved å legge ned Orkdal går St. Olav i motsatt retning. Sør-Trøndelag vil da ikke lenger ha et differensiert fødetilbud, så sant ikke regionen får mange hjemmefødselsjordmødre.

Prosjektgruppen har valgt å ikke utrede muligheten for å etablere fødestue på Orkdal: «Det har tidligere vært utredet eventuell omgjøring av fødeavdelingen i Orkdal til fødestue (2006 og 2008), og man har konkludert med at dette ikke er noe alternativ. Dette er derfor ikke utredet på nytt nå.»  Igjen brukes verstefallstenkning, der utrederne argumenterer med at det er farlig for barn å fødes uten nærhet til barnelege.

Vi etterlyser en vurdering om hvorvidt man kan etablere ABC/lavrisikoenhet/jordmordrevet fødestue innad på Øya. Et slikt tilbud vil være en del av den pålagte differensierte fødselsomsorgen.

Å legge ned Orkdal bryter med LEON-prinsippet og nærhetsprinssippet. Å ikke ha en lavrisikoenhet innenfor St. Olavs region bryter med prinsippet om differensiert fødselsomsorg.

Følgetjeneste og avstand

Vi minner om tidligere Nasjonalt råd for fødselsomsorgs påpekning: Følgetjenesten har to hovedhensikter. Den ene er å sikre medisinskfaglig forsvarlighet. Den andre er å skape trygghet for den gravide underveis til fødeinstitusjon.

Intensjonen i Stortingsmelding 12, «En gledelig begivenhet» var å styrke følgetjenesten. Nasjonalt råd for fødselsomsorg ble i arbeidet med meldingen spurt av Helsedepartementet om hvilke kvinner som burde få følgetjeneste. Rådet utredet ikke saken nærmere, men ønsket å sikre at kvinner som ikke hadde følgetjeneste da skulle få det. Svaret på 1,5 time ble satt som et minimum, at kvinner med halvannen times reisevei i hvert fall burde få mulighet til følgetjeneste. Dette har dessverre blitt stående som en norm slik at kommuner som hadde følgetjeneste ved én times reisevei har mistet tjenesten og tryggheten den ga, selv om Liv laga har påpekt at:

Vi vil understreke at fleksibiliteten stortingsmeldingen legger opp til bør slå positivt ut for den fødende. Behovet for følgetjeneste bør avgjøres individuelt slik at også kvinner med «kun» en times reisevei eller t.o.m. mindre får følgetjeneste ved behov. Vi vil også påpeke at få kvinner i denne kategorien trenger følgetjeneste (eks. dem med svært raske tidligere fødsler eller ved fare for komplikasjoner), at antallet er noe høyere i gruppen 1,5 – men også der vil mange kunne reise uten følge. I kommuner med få gravide vil behovet for følgetjeneste kun eksistere ved disses termin.

Det er også viktig at der hvor helseforetak og kommune vurderer behovet for følgetjenesteberedskap så er det avstanden fra kvinnenes hjem til fødested, og ikke fra kommunesenter til fødested, som skal ligge til grunn for vurderingen.

Det er kun helsepersonell som har kompetanse på forløsning og gjenoppliving av spedbarn, som er kvalifisert følgetjeneste.

Det er nå to år siden helseforetakene overtok ansvaret for følgetjenesten. Fortsatt er ikke tjenesten på plass i alle kommuner Midt-Norge der den skal være det. I saksfremlegget står det:

Etter omstillingen i St. Olavs hospital vil plikten til følgetjeneste omfatte 5 ekstra kommuner. Helse Midt-Norge peker på at følgetjenesten skal tilpasses den til enhver tids gjeldende foretaksstruktur, og at fødende som kommer innenfor 90 minutters-regelen skal få følgetjeneste. Arbeidet med å etablere avtale om følgetjeneste er i gang i alle deler av regionen. Helse Midt-Norge RHF vil følge St Olavs hospitals arbeid med å etablere følgetjenesten, og påse at følgetjenesten er operativ før omstillingen trer i kraft.

Siden tjenesten ikke er på plass to år etter overtakelsen er vi ikke overbevist om at den kommer til å være på plass i juni. Det er store utfordringer knyttet til organiseringa når avstanden mellom kvinnenes hjem og sykehuset er lang. Vi frykter at god følgetjeneste ikke er etablert innen evt. nedleggelse av Orkdal, og at St. Olav likevel vil gjennomføre nedleggelsen.

I rapporten henvises det til den korte kjøreavstanden mellom Orkdal og Trondheim.

Ved identifisert høyere risiko skal pasientene sikres nærhet til fødested etter prinsipper om ”føre var”. Slik Helse Midt-Norge RHF vurderer vil grad av sikkerhet i mindre grad avgjøres av økt avstand Orkdal-Øya (ca. 20 min med ambulanse) enn av god svangerskapsoppfølging og planlegging.

Det kan her virke som utrederne bagatelliserer avstanden. For det første vil reisetiden trolig være lenger en 20 min på vinterferie og/eller rushtrafikk. For det andre vil vel flertallet av de fødende kjøre privatbil og derfor bruke minst det dobbelte som en ambulanse. Dersom langt flere enn per i dag må bruke følgetjeneste, vil helseforetakets innsparinger ved nedleggelse av Orkdal bli mindre.

Her er eksempel på noen avstander:

Hitra- Trondheim      16 mil, 2t og 50 min

Frøya- Trondheim     16.6 mil, 2t og 55 min.

Aure -Trondheim      15 mil, 2t og 25 min.

Halsa- Trondheim     14.4 mil 1t og 55 min.

Surnadal- Trondheim 12.3 mil 1t og 50 min

Å kjøre med rier er i utgangspunktet svært ubehagelig og ingen vil kjøre et minutt lenger enn høyst nødvendig. Å få 40-50 minutter ekstra vil for mange være en svært stor forskjell. Dessuten:  Jo lengre avstanden er, jo større er faren for transportfødsel.

En del fødsler som kunne endt som transportfødsler kan bli stoppet av mors redsel og stress. Transport, særlig uten følge av kvalifisert fødselshjelper, er en stressende situasjon for kvinnen. Stress kan medføre at fødselen stopper opp. Det betyr at hun kan ha rier når hun reiser hjemmefra, men at disse har stoppet når hun ankommer sykehuset. Ofte må hun da vente på sykehuset og/eller få riestimulerende for å komme i gang igjen. Dette fører ofte til en tøffere fødsel.

Orkdal har praksis med å sende ambulanse med jordmor til å møte vordende foreldre som er på vei til sykehuset. Dette har reddet mang en kvinne fra å føde uten kvalifisert fødselshjelper. Vil denne praksisen bli fulgt ved Øya ved en evt. nedleggelse?

Ekstra lang reisevei vil også bety at en del vil trenge transport hjem etter fødsel, f.eks. er det ikke alltid tilrådelig å frakte et nyfødt barn i en gammel og kald bil midtvinters.  Vi forutsetter at St. Olav dekker hjemtransport, og også sykehushotell for dem som må overnatte før fødselen pga. helse, vintervær etc.

Sammenslåing: fordeler og ulemper

Dessverre ser vi ofte en tendens mot å løfte frem «stordriftsfordelene» ved sammenslåing i Sykehus-Norge. Vi mener det er viktig og også tenke over kostnadene ved selve reformen, splittelse av gode fagmiljø, og trivsel hos ansatte. Ofte kan disse faktorene være medvirkende til at en fusjon ikke er like ressursøkonomisk som man først skulle tro.

Vi oppfordrer styret til å be administrasjonen om budsjett som viser både innsparinger og økte kostnader en sammenslåing/nedleggelse sannsynligvis vil føre med seg.

Konklusjon

Vi viser til saksframlegget:

Styret i St Olavs hospital HF fattet den 16.desember 2011 følgende vedtak i styresak 39/11: Styret ved St. Olavs Hospital mener at en samling av fødetilbudet på Øya i Trondheim best vil møte fremtidige utfordringer og gi sikkerhet for fortsatt robust, kvalitetsmessig og likeverdig fødetilbud for innbyggerne. Dette innebærer at nåværende fødeavdeling ved Orkdal Sjukehus avvikles.

Fødetilbudet ved Orkdal er av høy kvalitet og står ikke i veien for at innbyggerne i regionen har et likeverdig fødetilbud. Med god seleksjon og fritt sykehusvalg har fødekvinnene i Sør-Trøndelag og omkringliggende kommuner et godt tilbud per i dag.

Hvis Orkdal legges ned mener vi at innbyggerne ikke lenger har et likeverdig tilbud, pga. manglende nærhet til fødeinstitusjon. Hvis Orkdal legges ned frykter vi at det gode fagmiljøet der går tapt.

Vi håper at dere, styremedlemmer i Helse Midt-Norge, ønsker å lytte til oss brukere og ta med våre innspill når dere skal fatte vedtaket om fødeavdelingen ved Orkdal sin framtid. Ta gjerne kontakt med oss for ytterligere informasjon.

Med vennlig hilsen,

Lillfrid Sakshaug, Guro Kjølstad Røste og Ingeborg Altern Vedal

Liv laga – organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Side 73 ++ i samme fil.

Kilde: SSB, Statistikkbanken , Emne: 02 Befolkning,  Tabell: 08830: Framskrevet antall fødte og døde, i 9 alternativer (F)

Bli med i regionlag

Vil du arbeide for trygge fødsler der du bor? Bli med i Liv lagas regionlag! Stift lag før nyttår og få penger til lagets arbeid neste år.

norgeskart-rhfDet er fire regionale helseforetak i Norge og Liv laga ønsker minst like mange regionlag: Nord, Midt, Vest og  «Størst» (Sør-Øst), evt. Sør og Øst.

Hvis regionlagene blir stiftet før nyttår kan Liv laga søke tilskudd fra de regionale helseforetakene i 2012. Dermed kan laget ditt få penger til arbeidet lokalt, i fylkene og i regionen med å bevare gode tilbud og forbedre de dårlige.

Gode grunner for å bli med i et regionlag:

  • Du får sjansen til å påvirke svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen til beste for deg selv og familier i nærheten
  • Du blir kjent med mange flotte folk og får nye venner
  • Du får nyttig organisasjonserfaring, det ser veldig bra ut på CV’en!
  • Du kan ta utfordringer du vokser
  • Du kan få reise rundt i regionen, se og lære (betalt reise)
  • Du får låne pc til arbeidet hvis du ikke har selv

Tror du at dette ikke er noe for deg? Sjekk lista vår her med «Ofte Brukte Argumenter» Wink.
(Trenger du ikke overtales kan du hoppe rette ned til Hvordan gå fram).

Hvorfor ikke bli med?
Ofte Brukte Argumenter (OBA)

Jeg har nok med familie og jobb, jeg har ikke tid og overskudd til noe ved siden av.

Hvor mye arbeid det blir er opp til hvert enkelt lag, du kan bidra med akkurat det DU er god på og har lyst til. Dere kan f.eks.

  • arrangere møter
  • holde appeller
  • skrive leserinnlegg
  • dele ut informasjon
  • rekruttere medlemmer

Hvis laget får tilskudd kan du bli kjøpt fri til noe av arbeidet, dvs. du kan be arbeidsgiveren din om ulønnet permisjon. Å arbeide med Liv laga kan dessuten gi deg verdifull erfaring du kan ta med deg inn i arbeidslivet, folk har faktisk fått ny jobb pga. sitt engasjement i Liv laga!

Jeg er ufør/student og det er veldig ujevnt hva jeg kan gjøre.

Da gjør du det du orker når du orker. F.eks. er det dumt å arrangere et møte akkurat i eksamensinnspurten eller perioder av året du pleier være dårlig. Ta det rolig i de periodene og gjør en innsats andre deler av året!

Det er ingen andre jeg kjenner i nærheten som vil være med.

Desto bedre å bli med i et regionlag, slik at du får noen likesinnede å dele ditt engasjement med, og nye mennesker å bli venner med. Mye arbeid kan gjøres over Internett og telefon. Hvis laget får tilskudd kan dere også få dekket reise til å besøke hverandre for å ha møter etc.

Jeg er usikker på om jeg har tid/ork.

Bli med! Kjenner du i 2012 at du likevel ikke orker så er det bare å si fra og trekke seg ut.

Jeg kan ingenting, har ikke peiling på noe.

Du juger! Wink Alle kan eller vet noe som hjelper i Liv lagas arbeid for trygge fødsler. Kanskje er det akkurat du som har opplevd noe som gjør at du får en genial idé til arbeidet! Eller du kjenner en nøkkelperson ingen andre i Liv laga kjenner. Eller du er god på å heie andre folk og ideer fram. Eller …

Dessuten vil du få opplæring både i organisasjonsarbeid og hva Liv laga jobber med. Du kan få utfordringer du vil vokse på, f.eks. har flere i Liv laga gått fra å ikke tørre å tale i forsamlinger til å holde foredrag.

Jeg er utenfor målgruppa. Jeg har ikke småbarn og venter heller ingen.

Så lenge du deler Liv lagas mål om trygge fødsler er du velkommen! Kanskje er nettopp det at du ikke står midt i nattevåk og barneståk som gjør at du har det lille ekstra som Liv laga trenger.

Jeg er med i en lokal aksjon her jeg bor og vil heller bruke tida mi på den.

Lokale aksjoner er viktig og bra! Mange lokale aksjoner har de siste tiårene utrettet mye. Liv laga ble dannet av flere lokale aksjoner fordi:

  • Vi så at mange lokale aksjoner kom og forsvant, og arbeidet folk hadde investert gikk tapt. Vi ville ha en organisasjon som tok vare på og videreførte ildsjelers arbeid og erfaring.
  • Vi så at beslutninger tatt høyt opp fikk store konsekvenser lokalt og at hvis tilbudet skulle bli bra der folk bor måtte vi kunne påvirke beslutningene høyt opp. Derfor ville vi ha en nasjonal organisasjon som talte brukernes sak i Stortinget, departementene, direktoratene osv.

Ordtaket «Sammen er vi sterke» er sant. Ved å danne fellesskap mellom lokale aksjoner kan vi lære av hverandre og danne felles front. Hvis du ikke vil være med i et regionalt lag, så kanskje den lokale aksjonen bør bli et lokallag i Liv laga?

Hvordan gå fram

Har du blitt overbevist?  Vil du være med å danne et regionlag før 31/12/2011?

  1. Sjekk om det er noen du kjenner som har lyst til å bli med. Spør også folk som per i dag ikke er medlem i Liv laga!
  2. Send din og evt. de andres navn, telefonnummer, e-postadresse og aktuell region til info@liv-laga.no Fortell gjerne kort om hva du vil jobbe med også.
  3. Vi sender e-posten videre til andre fra samme region. Dere finner en stiftelsesdato.
  4. Vi hjelper dere med å sette opp forslag til saksliste, vedtekter, en omtrentlig og kort plan for 2012, og protokoll.
  5. Dere og vi sprer informasjon om stiftelsesmøtet.
  6. Folk som vil være med og ikke er medlemmer melder seg inn i Liv laga som ‘vanlige medlemmer’ og betaler kontingent.  Evt. støttemedlemmer som ønsker å være mer med kontakter oss for å gjøre om medlemskapet til ‘vanlig medlem’.
  7. På avtalt tid møtes dere fysisk, per telefon og/eller via chat/skype e.l. tjenester. Det må være minst 3 vanlige medlemmer i Liv laga med på møtet. Liv laga dekker evt. reisekostnader ved fysiske møter.
  8. På møtet velges et styre, et interimsstyre eller en organisasjonskomité som skal fungere fram til første årsmøte. Det må være minst tre personer i styret: leder, nestleder og kasserer. Dere fyller ut protokollen (referatet) og sender det til Liv laga sentralt.
  9. Vi oppretter egen nettside og e-postadresser til laget deres hvis dere ønsker det.

For flere tips se:

Ideer til arbeidet

Lagene skal arbeide lokalt, i fylkene og i regionene med å bevare gode tilbud og forbedre de dårlige. Utover dét er arbeidet opp til hvert enkelt lag. Vi vil gjerne at lagene samarbeider med andre relevante organisasjoner og aksjonsgrupper.

Laget kan for eksempel:

  • arrangere seminarer og møter om aktuelle tema
  • arrangere møter mellom brukere og ansvarlige myndigheter (kommune, sykehus, helseforetak)
  • delta i den lokale debatten med leserinnlegg i lokalaviser o.l.
  • samle inn brukerhistorier og erfaringer fra det lokale fødetilbudet
  • holde seg (og Liv laga sentralt!) oppdatert om det som skjer lokalt
  • møte media lokalt og nasjonalt, f.eks. fortelle hva tilbudene eller kutt i tilbud innebærer for brukerne som rammes direkte
  • knytte til seg gode kontakter innen politikk og styrer lokalt

Kanskje er andre aktiviteter og tiltak mer aktuelle i deres nærmiljø? Bestem selv! Aktivitetsnivå bestemmer dere selv.

Vi kan gi deg råd og tips, sende deg informasjonsmateriell til verving, m.m.

Det har størst mediaeffekt dersom brukere fra de berørte områdene går ut og fronter saken – det gir saken et ansikt lokalt og skaper engasjement! Det er lettere å sette seg inn i hva saken handler om, og hva den betyr. Det er også i mange sammenhenger viktig med personlig oppmøte til møter, demonstrasjoner o.l.

Vi håper å høre fra deg! Smile

Seminar for ildsjeler


Ensomme ildsjeler står i fare for å brenne ut. Det vil Liv laga forhindre.

Organisasjonen Liv laga arbeider for bedre fødselsomsorg og arrangerer i november seminaret «Sammen for starten – lokalt og nasjonalt». Dit inviterer de både egne medlemmer og andre som brenner for å gi småbarnsfamilier en god start.

– Vi vet at det sitter mange engasjerte kvinner og menn rundt om i landet som ønsker at gravide skal ha en trygg og god fødselsopplevelse. Nå inviterer vi alle disse på seminar, forteller leder i Liv laga, Guro Kjølstad Røste.

– Hvordan kan et lite seminar forebygge at enkeltpersoner sliter seg ut på å jobbe alene?

– Ofte ser vi at det er noen få enkeltpersoner som står hardt på for å bevare eller forbedre tilbudene lokalt. Det er naturlig å bli sliten og kanskje føle seg alene om engasjementet og oppgavene. Når vi samler mange ildsjeler håper vi at vi skal lære av hverandre, inspirere hverandre og også bruke hverandre etter seminaret, sier Røste.

Hun håper at seminaret skal sette i gang nettverk i alle landsdeler og på tvers av landsdelene.

– Vi er noen få og ganske små organisasjoner som jobber med svangerskap, fødsel og barseltid. Da er det ekstra viktig at vi vet om hverandre og samarbeider, sier hun.

– Norge er vel det tryggeste landet i verden å føde i. Hva er det dere jobber for da?

– De aller fleste barn i Norge blir født uten fare for verken deres eller morens liv. Likevel vet vi at det hvert år er noen som dør eller blir unødvendig og alvorlig skadet, og for dem som rammes er det en tragedie uansett om det går bra med «alle andre». Dessuten ser vi at det mange som får mindre skader eller traumer som gjør at starten som foreldre blir vanskelig. Ofte er det ganske små forbedringer som skal til både for å forhindre de små og de store problemene, mener Guro Kjølstad Røste.

– Hva tenker du på da?

– Bare det å slippe å grue seg i svangerskapet, at foreldrene er trygge på at de får den hjelpen de trenger når de trenger det, kan forebygge skader. Stress øker faren for komplikasjoner. Lang reisevei uten følge av jordmor eller overfylte fødeavdelinger kan skremme noen og enhver. Noen grupper er ekstra sårbare, for eksempel kvinner som ikke kan norsk språk og kultur, kvinner og jenter som er under psykiatrisk omsorg eller i rus når de er gravide og føder, sier hun.

Liv laga mener at både innvandrerkvinner og andre sårbare grupper kan få god hjelp av såkalte doulaer, fødselshjelpere som ikke er helsepersonell.

– En doula kan både spare ressurser og samtidig gi kvinnene et bedre tilbud. De kan tilby kvinnene kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, og forebygge kommunikasjonsproblemer med helsepersonell, forteller Røste og legger til:

– Jeg er sikker på at det rundt om i Norge finnes mange andre gode ideer til enkle forbedringer. Det gjelder bare å få dem fram og spre dem, og det håper vi seminaret skal bidra til.

Kontakt oss for mer informasjon:

Guro: 94 05 03 18
Ingeborg: 94 13 18 16

Pressebilder

Alle foto: Ingeborg Altern Vedal / Liv laga:

Bilder fra brukerkonferansen i 2008

Last ned pressebilder fra Flickr.

Bilder av Guro Kjølstad Røste

guro-blid-160

Last ned pressebilder fra Flickr.

Sammen for starten – lokalt og nasjonalt

Liv laga har glede av å invitere dere til seminar i Oslo søndag 20. november. Alle som påtar seg verv gjennom Liv laga får dekket reisen.

Meld deg på

Plakat om seminaretInviter gjerne med venner og bekjente, enten du skal delta selv eller ikke. Send dem en e-post med lenke hit, del lenken i sosiale medier, inviter til arrangementet via Facebook FB-logo . Siste nytt: Last ned plakakt/løpeseddel (pdf)  og del den ut!

For hvem?

Alle våre medlemmer og andre som vil jobbe for bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i sitt nærmiljø og/eller sin landsdel. Kanskje er du medlem i Fødsel i Fokus, Ammehjelpen, Ung Sanitet, Kvinne- og familieforbundet, Bygdekvinnelaget eller en annen organisasjon som jobber med kvinnehelse og familiepolitikk?

Har du en baby som må være med? Ikke noe problem

Tema

1. Brukerrepresentasjon

Regionale helseforetak, sykehus og kommuner har en rekke råd og utvalg der de må og/eller gjerne vil ha brukerne av tjenestene representert. Disse brukerrepresentantene skal fortelle hvordan brukerne oppfatter helsetilbudet og hva brukerne trenger/ønsker. De skal passe på at helseforetakene og kommunene tar hensyn til brukerne når helsetjenestene skal forandres osv. Å få være brukerrepresentant er å få mulighet til å direkte påvirke hva slags omsorg du selv og andre brukere skal få!

På seminaret vil du lære mer om slike verv og kan dele dine evt. erfaringer. Norgeskart over RHF

2. Regionalt arbeid

Liv laga ønsker å danne 4-5 regionlag på seminaret. Lagene skal arbeide lokalt, i fylkene og i regionene med å bevare gode tilbud og forbedre de dårlige. Utover dét er arbeidet opp til hvert enkelt lag De kan f.eks. arrangere møter, holde appeller, skrive leserinnlegg, dele ut informasjon, rekruttere medlemmer og brukerrepresentanter osv. Vi vil gjerne at lagene samarbeider med andre relevante organisasjoner og aksjonsgrupper. Det må være minst 3 fra hver region for å kunne danne et lag.

På seminaret vil du sammen med andre fra ditt område få idemyldre om hvordan dere kan jobbe sammen hos dere. Du vil få høre hvordan andre har løst utfordringer og hente inspirasjon til egen innsats.

Hvor?

Lokalene til Frivillighet Norge, St. Olavs gate 25 i Oslo.

Pris

Seminaret, inkl. lunsj, er gratis. Bli gjerne med på middag lørdag og søndag. Middagene dekker du selv.

Vi dekker billigst mulig reise for medlemmer av Liv laga som har eller er villig til å påta seg verv i et regionalt lag eller som brukerrepresentant.

Er du ikke medlem ennå? Meld deg inn her.

Program

Lørdag kveld: Felles bli-kjent-middag for dem som har tid og lyst.

Søndag 20. november:

Start Slutt Programpost
11:00 11:30 Velkommen, presentasjon av deltakere etc
11:30 13:30 Brukerrepresentasjon
13:30 14:15 Enkel lunsj
14:15 16:15 Regionalt arbeid
16:15 17:00 Oppsummering og avsluttning
17   Felles middag på rimelig restaurant for dem som har tid og lyst.

Påmelding

Bruk påmeldingsskjema.

Brenner du for bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, men vil ikke brenne deg ut? Møt likesinnede, bli inspirert og få nye kampfeller og venner! 23 Velkommen!

brukerkonferansen-stripe

Følg med på Facebook

Vi legger hyppig ut saker på vår Facebookside. I spalten nedenfor kan du se siste nytt fra oss der. Vi legger ut lenker til aktuelle nyhetssaker og forskning, vi omtaler Liv lagas arbeid og vi ber om innspill fra brukerne.

Send oss gjerne tips om saker vi bør legge ut på Facebook og i andre sosiale medier. Vår Twitterprofil er samkjørt med vår Facebookside, i tillegg kommenterer vi andres kvittring der.

Andre sosiale medium:

{loadposition facebook_rss}

Mannspanel – bli med!


Liv laga arbeider for alle brukere av svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen – også fedrene. Vi vil nå starte et mannspanel for å få vite mer om hvordan det oppleves å blir far. Vil du være med eller kjenner du noen som har lyst?

Per i dag er debatten rundt svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg sterkt dominert av kvinnepolitiske hensyn. Menns rolle blir oversett. I tidligere tider ble kvinnen ivaretatt av et kvinnenettverk. Det kan synes som mannen/partneren i stor grad har tatt over som kvinnens viktigste støttespiller. Dette burde reflekteres i praktisk politikk og i helsevesenets tilbud. Liv laga mener man må se på familien som en helhet. Det er ikke bare kvinners rettigheter som må ivaretas, men fedres rettigheter til sine barn og barns rettigheter til sine foreldre.

Det første steget blir å oppmuntre menn til å delta i debatten. Liv laga ønsker å opprette et mannspanel. Panelet kan gi verdifull innsikt i menns opplevelse av å bli fedre. Vi ønsker en bredt utvalg av menn med ulik bakgrunn, både flergansfedre og menn uten barn er velkomne. Ta kontakt med oss hvis du er interessert eller har forslag til kandidater!

Se også:

Nedskjæringer er farlige for mor og barn

Våren 2011 sendte vi en pressemelding om Liv lagas nye styre til nesten alle landets redaksjoner. Sammen med meldingen la vi en kronikk, som flere aviser trykket. I kronikken kritiserer vi nedskjæringer som vi mener kan få fatale følger for mor og barn. Les kronikken her, og fortell oss gjerne om dine erfaringer:

Fødestuer og -avdelinger legges ned. Fødende avvises på sykehuset fordi kapasiteten er sprengt. Barselomsorgen skjæres til beinet, barna sulter og foreldrene fortviler. Følgetjenesten forsvinner. Ventelista hos kommunejordmora er lang. Er det dette politikerne kaller «en gledelig begivenhet»? Er det dette fagfolk kaller «et trygt fødetilbud»?

For fem år siden startet vi kampen for bedre fødselsomsorg i Norge. Liv laga har vunnet flere slag, men taper vi – brukerne – krigen?

«En gledelig begivenhet»

I 2009 håpet Liv laga at stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet» skulle føre til tryggere og bedre fødsler. Nå er vi redde for at den i stedet fører til en dårligere svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg: Tilbudet raseres av folk som henter legitimitet i meldingen. Brukerne er redde.

I 2010 laget Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene rapporten «Et trygt fødetilbud». Den kunne vært en god erstatning for tidligere ødeleggende tallkrav. I stedet fikk vi en rapport som bærer tydelig preg av hastverksarbeid, av at sentrale involverte jobbet ut fra doktrinen om at «stort automatisk gir bedre kvalitet enn smått», og av at arbeidet manglet en god redaktør som kunne systematisert kvalitetskravene, seleksjonskriteriene og kvalitetsindikatorene.

Helsetilsynet

Vårt inntrykk av Helsetilsynet er at viljen til å lete etter feil ved de små fødeavdelingene er større enn ved de store – dét er i så fall farlig for brukerne: Gravide langt fra storbyen risikerer at deres lokale fødetilbud forsvinner uten grunn. Gravide i byene risikerer at deres fødetilbud er av dårlig kvalitet – uten at Helsetilsynet griper inn.

 Vi har ropt varsko lenge: nedskjæringer i barselomsorgen er farlig for både mor og barn. Fagfolk har vært enige. Likevel har vi ikke blitt hørt. Liv laga er glade for at Helsetilsynet endelig har tatt tak i problematikken. Rapporten «Kort liggjetid gir risiko for mor og born» viser det vi egentlig alle allerede vet. Kanskje pengetellerne i helseforetakene nå vil lytte. Eller lytter de bare til tilsynet når budskapet derfra kan brukes til å skjære ned?

Andre trenger ressursene mer?

Liv laga kjemper for at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen skal gjøre det tryggest mulig å føde. Når vi insisterer på opprustning heller enn nedskjæring, kommer motargumentene raskt. Gravide er ikke syke. Andre trenger ressursene mer. Samfunnet bruker allerede store ressurser på permisjon og barnehage. Norske kvinner er bortskjemt, se hvilke forhold kvinner føder under i Somalia.

Vi vet at det brukes mye offentlige midler på småbarnsforeldre, Norge investerer mye for at vi skal ville få barn. Da blir det et millionparadoks at den samme staten ikke investerer i de månedene, for ikke å si timene, vi trenger offentlige tjenester mest! Hvorfor skal staten bruke millioner på å «overtale» oss til å få barn, og så spare noen tusener på å ikke bringe dem trygt til verden?

Foretak

Da sykehusene ble foretak ble visst inntjening og regnskapsbalanse rettesnorer framfor hva som er faglig riktig. På foretaksnivå kan fødsels- og barselomsorg virke som et egnet sted å spare penger. I et samfunnsperspektiv er det høl i huet. Denne delen av helsevesenet er den eneste som faktisk går i overskudd på samfunnsnivå. Alle andre intervensjoner er skadebegrensende, fødsel er det eneste som skaper mer penger i statskassa.

Mange par tør ikke få flere barn etter traumatiske fødsler. Å sørge for tryggest mulig fødsler vil øke fødselstallet. I tillegg vil skadeutbetalingene etter fødsler gå ned fordi færre fødsler vil ende i tragedier. I prioriteringsdebatten bør barn og mødre vinne: til beste for dem selv og samfunnsøkonomien.

Cathrine Lyngbø, nestleder  og Ingeborg Altern Vedal, tidligere leder i Liv laga.

Se også Nedleggelser gir ikke tryggere fødsler